Albansk, shqip eller gjuha shqipe, som betyr albansk språk, snakkes av omtrent 7,6 millioner mennesker.
Det offisielle språket i Albania er albansk, både skriftlig og muntlig. Det er et selvstendig indoeuropeisk språk som sannsynligvis er beslektet med illyrisk. Det verserer imidlertid flere teorier om dette, og de lærde strides. Enkelte lingvister hevder at det stammer fra dacian eller thracian. Illyrisk, dacian og thracian kan imidlertid ha dannet en forgrening.
Illyriske språk er en mindre kjent gren av de indoeuropeiske språkene. I oldtiden ble språket talt i landene som ligger rundt Adriaterhavet. Albansk består av to hoveddialekter, gegisk i nord og i Kosovo, og toskisk sør for elven Shkumbini.
Toskisk er den dialekten som er mest utbredt. Shkumbin er en elv som grovt sett går som et skille mellom de to dialektene, hvor gegisk snakkes nord for elven og toskisk i sør. Man har også andre dialekter som Arbëresh og Arvanitika, som er en blanding av gegisk og toskisk med albansk innflytelse. Disse dialektene blir også snakket i områder i Italia og Hellas.
Albania har en gresk minoritet, og her snakkes det standard moderne gresk. Andre språk som dukker opp i Albania er vlach, serbisk, makedonsk, bosnisk, bulgarsk, gorani og romani. Tall fra 2011 viser at over 98 prosent av befolkningen anser albansk som sitt morsmål.
Språket snakkes også i deler av nabolandene, Kosovo, Montenegro, Hellas, Republikken Makedonia, Hellas, Tyrkia og Italia. Språket er 4000 år gammelt og man antar at de eldste formene for albansk oppstod rundt 2000 år før vår tidsregning.
Språkets historie
Det er uklart akkurat hvor det albanske språket ble utviklet geografisk, men det antas at det var i fjellområder snarere enn ved kysten. Det albanske språkets navn for planter og dyr er karakteristisk for spesifikke fjellområder. Det debatteres om dette også er en konsekvens av latinsk dominans ved kystområdene.