E-mail: webmaster@alb-ung.no

Albania – folket bak landet

Albanere benevner seg selv som shqiptarë, og er definert som en etnisk gruppe fra Albania. Landet benevnes som Shqipëria. Språket er albansk, et selvstendig indoeuropeisk språk som etter all sannsynlighet er beslektet med illyrisk. Illyriske språk er en mindre kjent gren av de indoeuropeiske språkene som i oldtiden ble snakket i landene som ligger rundt Adriaterhavet. Albansk består av to hoveddialekter, gegisk i nord og i Kosovo, og toskisk sør for elven Shkumbini. På Balkanhalvøya er etniske albanere i dag en av de største folkegruppene, med omtrent 7 millioner albanere fordelt bosatt i Albania, Kosovo, Montenegro, Serbia, Makedonia, Hellas, Bosnia, Bulgaria, Kroatia, Romania og Slovenia. 95 prosent av befolkningen i Albania er albanere, og er 3 millioner i antallet. Landet har også greske, makedonske, vlacher og romanske minoriteter. I Kosovo bor det en større del kosovoalbanere. Det er omtrent 1 million albanere bosatt rundt om i Europa. De fleste bor i Italia (ca. 500 000), Tyskland (ca. 320 000), Sveits (ca. 200 000), Sverige (60 000) og i Storbritannia. Historisk har Italia en albansk minoritet som går under navnet Arbëreshë, de fleste bor i Sør-Italia. Den tidligste skriftlige referansen til albanere er i gamle bulgarske tekster som dateres tilbake til begynnelsen av det 11. århundre.

Religion

Flertallet av Albanias befolkning er muslimer og en liten del er ortodokse kristne og romersk-katolske. Religion var forbudt fra slutten av 60-tallet og frem til folkerepublikkens sammenbrudd. Det kommunistiske styresettet henrettet og undertrykte mennesker som utøvde religion, og religion ble fullstendig bannlyst. Albania var det første staten som offisielt erklærte seg ateistisk. Den religiøse friheten ble innført igjen i 1992, etter at regimet falt. Albania har også hat et jødisk fellesskap. Medlemmer av jødiske fellesskap ble reddet av en gruppe albanere under nazi-okkupasjonen under andre verdenskrig. Mange dro til Israel etter 1990 da landegrensene atter igjen var åpne. I dag bor det omtrent 200 albanske jøder i landet.

Kultur

Albansk folkemusikk har en rekke influenser fra mange musikksjangere. Tradisjonene varierer alt etter hvilken region man befinner seg i, med store variasjoner mellom tradisjonell musikk fra Gegë i nord til Toskë i sør. Moderne musikk har utviklet seg i områdene rundt Korca, Shkodër og Tirana. Komponisten Fan S. Noli står for mye albansk klassisk musikk.

Et åpent land og folkeslag etter avsluttet kommunistisk styre

Etter mange år som en lukket kommuniststat, som ble oppløst i 1990, var det tillatt for befolkningen å reise internasjonalt igjen. Landet led under svært strenge restriksjoner under det kommunistiske styret og landet hadde begrenset eksponering utad. Landet satser nå for fullt på turistnæringen, og albanere er et åpent folk som er svært gjestfrie. Turister føler seg svært ivaretatt, og mange er nysgjerrige på hvorfor man besøker Albania og hvor man kommer fra. Den yngre befolkningen er stødig i engelsk, og mange mestrer også italiensk. Mange kaller landet for en uoppdaget perle.

Albanere i Norge

Innvandrere fra Kosovo utgjør omtrent 14 000 personer, flertallet av disse er kosovoalbanere. I tillegg har Norge omtrent 1500 albanere fra Makedonia og 400 albanere fra selve Albania.